Han hadde absolutt alt man kan tenke: En masse penger, en stor villa, en yacht og til og med Hollywood-stjerner som venner. Hvis man den gang hadde spurt ham om han var lykkelig, ville Scott Neeson sikkert sagt: «Ja, det er jeg». I alle frem til det skjebnesvangre året 2002 da han reiste til Kambodsja for å lage en film. Plutselig sto han på en søppelfylling og så en liten jente.
Jenta het Srey Nich og var 9 år gammel. Hun bodde på søppeldynga sammen med sin mor og en lillesøster, var kledd i ødelagte klær og samlet metall blant sprøyter og knust glass. Hun solgte alt hun fant for å få penger til mat.

Les historien videre på neste side:
Som lyn fra klar himmel ble Scott helt satt ut av synet som møtte ham. Han som var vant til et liv i sus og dus kunne ikke forstå hvordan noen kunne holde ut i sånne omgivelser. «Hvordan overlever de her?“ spurte han seg selv, mens han så seg rundt på dynga.

Les historien videre på neste side:
Scott hadde vært sjef for filmselskapet 20th Century Fox og hadde produsert filmer som "Titanic" eller "X-Men". Lønna hans var i millionklassen (i dollar selvsagt) – og her levde folk på småpenger.

Les historien videre på neste side:
Han fant ut at 300 kroner i måneden var nok til å livnære en hel familie i Kambodsja. Han skammet seg over at man kunne gjøre så mye med så lite penger. Men i Kambodsja fant han enda verre syn enn fattigdommen på søppeldynga.

Les historien videre på neste side:
Det dreide seg om barna. I Kambodsja fantes mange barnehjem hvor de tikke bodde foreldreløse barn, slik man forventer. Ofte levde moren eller faren, men barna bodde likevel på barnehjem av forskjellige årsaker.
Foreldrene hadde ikke nok penger til å forsørge barn, eller barna ble solgt til høystbydende, som kanskje selv ikke kunne få barn. Det verste var selvsagt å oppleve at barn ble solgt til mennesker som hadde til hensikt å misbruke dem. Synet av lille Srey Nich ga Scott vondt i hjerterota.

Les historien videre på neste side:
Da han sto på søppeldynga, ringte telefonen hans. Det var en skuespiller som klagde fordi hun hadde fått feil privatfly. «Mitt liv burde ikke være så vanskelig, Scott,» sa kjendisen forbannet. Da Scott hørte dette mens han sto på den grusomme søppelfyllingen i Kambodsja, skjønte han hva som måtte skje.
Han besluttet å hjelpe så godt han kunne. Han kuttet ut sitt vante Hollywood-liv og flyttet inn i et toetasjers hus. I den ene etasjen hadde han kontoret sitt og i den andre bodde han. Han grunnla Cambodian Children’s Fund, en veldedig organisasjon som tar seg av nødlidende barn, og da særlig om overgrepsofre – ofte ikke mer enn fem år gamle.

Les historien videre på neste side:
Han bygde en skole som skulle gi de fattige barna utdanning og på den måten skape seg et bedre liv. For det var klart for Scott at veien ut av fattigdom går gjennom utdanning. I tillegg bygde han opp et eget bakeri som ansatte ungdommer fra dynga, og sørget for at politifolk fikk bedre utdanning slik at de kunne ta hånd om den økende kriminaliteten i landet (særlig overfor barn). Scott grunnla også et sykehus hvor leger tilbød gratis hjelp til trengende.
I løpet av de siste tretten årene har mye skjedd. Srey Nich er voksen, snakker flytende engelsk og skal starte på universitetet. Hun har fått en sjanse og grepet den for å komme bort fra fattigdommen. «Alt er annerledes i dag», forteller hun.

Les historien videre på neste side:
Scott har aldri gitt opp kampen mot korrupsjon, misbruk av barn, voldtekter og fattigdom. Han planlegger å hjelpe enda flere barn. Han skolse er blant de beste i Kambodsja. Mange organisasjoner har gitt ham utmerkelser for sitt utrettelige arbeid.
Scott er det beste eksemplet på en person som har vist menneskelighet, empati, godhet, tapperhet og ikke minst mot. La oss ikke glemme de fattigste av de fattige. Mennesker som Scott og andre bør vi støtte så godt vi kan.
Del denne historien og vis alle du kjenner at det fortsatt finnes SANNE HELTER.



